Hva handler fasten om?

Faste - en tid for stillhet

Tre dager etter fastelavnssøndag kommer askeonsdag, den første dagen i fastetiden.

I tidligere tider ble budet om å faste, det vil si avstå fra mat og drikke, tatt bokstavelig. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange fastetradisjoner her i landet. I vår tid er fasten for mange en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden. Andre avstår fra noe de er avhengig av eller de med fordel kan kutte ned på (f.eks. sosiale medier, alkohol, kjøtt, bilkjøring, shopping, m.m.) og noen er spesielt aktive i solidaritetsarbeid i denne perioden. Det finnes altså mange måter å markere fastetiden på, men en fellesnevner er at det er en annerledestid med fokus på noe større. Vi retter blikket mot Gud og mot verden. 

En tekst som blir vektlagt mye i forbindelse med fasten er Jesaja 58, 5-7, hvor Gud setter fastens nestekjærlighet over selvpinsel. Dette er en av hovedgrunnene til at solidaritetsarbeid knyttes tett opp mot fasten. Kirkens nødhjelp arrangerer hvert år Fasteaksjonen, som har fokus på å forandre verden for andre. I Bryn menighet er det konfirmantene som har ansvar for denne innsamlingen. I forbindelse med dette blir de lært opp i kirkens verdensvide ansvar for å hjelpe våre neste. 

Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, fastelavn, med til fastetiden. Den norske kirke har samlet inn tips til hva som kan prege din fastetid her. 

Askeonsdag

En annen skikk som også oppstod tidlig i kirkens historie, var at de som hadde gjort seg skyldig i en grov synd som krevde offentlig bot, startet sin botsperiode på onsdagen før første søndag i fasten. Slik oppstod askeonsdag.

Synderne kledde seg i botsklær og ble overstrødd med aske, mens biskopen sa til dem:

«Husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv. Gjør bot så du kan ha evig liv.»

Deretter ble de som gjorde bot drevet ut av kirken, slik Adam og Eva ble drevet ut av paradiset. De ble tatt opp igjen i fellesskapet på skjærtorsdag.

Det har skjedd mye med botspraksisen i kirken siden den gang. Det skyldes ikke bare at det var en svært streng og stigmatiserende praksis, men det er blitt en sterkere forståelse i kirken av at vi alle trenger å gjøre bot hver dag. Ikke minst gjelder det i luthersk sammenheng. Luther selv la stor vekt på den daglige omvendelsen (boten) for å leve et liv som kristen.

Mange kirker har gudstjeneste denne dagen, ofte med tegning av askekors. Før korset tegnes sier liturgen til hver enkelt de ordene som vi kjenner fra kirkens tradisjon:

Kom i hu menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv.

I den kristne tro er det plass for hele livet, ja også døden. Den kristne tro er også en håpets tro, som bæres av Guds løfter, gjennom smerte og død. Det er dette vi samles om i gudstjenesten, for å la Guds ansikt lyse over vårt liv og våre hverdager.
 

For Askeonsdag har Den norske kirke denne bønnen:

Barmhjertige Gud,
du kan sette oss fri fra synd og forgjengelighet. Vi ber deg:
Lær oss å holde faste slik du vil.
Gjør oss utholdende i bønnen, trofaste i kjærligheten og helhjertet i kampen for rettferd.
Gi verden håp ved Jesu Kristi kors,
han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen

Videre lesning: 

Om fastelavn: https://bryn-menighet.no/Om-oss/Artikler/Vis/ArticleId/15960/Hva-er-fastelavn

Kirkens nødhjelp om fastetiden: https://www.kirkensnodhjelp.no/nyheter/publikasjoner/kirkens-nodhjelp-magasinet/magasinet-02-2019/hva-er-faste/