Søndag 27. februar serveres det nystekte boller med pisket krem i mange skandinaviske hjem. Her får du vite hvorfor vi spiser disse bollene og hva vi markerer.
Fastelavn markerer starten på perioden som kommer før påskefeiringen. For å ta et dypdykk i denne tradisjonen starter vi med å se på merkedagene som kommer denne uken:
27. februar: Fastelavnssøndag - 28. februar: Blåmandag - 1. mars: Feitetirsdag - 2. mars: Askeonsdag
Fastelavnensdagene starter alltid på søndagen syv uker før 1. påskedag, og varer i tre dager (fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag). Perioden i mellom disse dagene er tradisjonelt sett en fastetid, og "fastelavn" betyr faktisk "kvelden før fasten". Konseptet er å fete seg opp på god mat før man i 40 dager avstår fra dette. Søte boller med fetende krem og et melisdryss passer ypperlig til et slikt festmåltid, og fastelavnsbollene har en lang tradisjon i Norge. Blåmandag har vært en pausedag, for å bygge opp appetitten mellom fastelavnssøndag og feitetirsdag!
Fastelavnsrisen, som oftes laget av bjørkeris, har også sin historie. Bjørkerisen har på denne årstiden små knopper, som skal symbolisere fruktbarhet og vekst. Etter andre verdenskrig har Norske kvinners sanitetsforening dekorert og solgt fastelavnsris. Mange barn dekorerer disse i barnehagen.
Fastelavn har altså en lang historie og er proppfull av symboler. I dag er det ikke mange i Den norske kirke som aktivt faster i ukene før påske. Men fastelavnsmarkeringen står fremdeles stødig, både i og utenfor kirken. Fasten starter på askeonsdag. Mer informasjon om faste og askeonsdag finner du her.
Oppskrift på fastelavnensboller finner du for eksempel her. Det er også mulig å kjøpe ferdigstekte boller og smøre på krem (og syltetøy?) selv.
___________________
For mer informasjon kan du blant annet sjekke ut disse nettsidene:
https://snl.no/fastelavn
https://www.nrk.no/trondelag/hva-er-egentlig-fastelavn_-blamandag-og-askeonsdag_-1.13396010