Om å se - Preken 26.01-2020


Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:  «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

 

Hvis du slår opp i ordboka på begrepet “å se”, får du opp flere alternative definisjoner. Den første “Å oppfatte med øynene” er kanskje det vi vanligvis tenker på når vi hører ordet. Prosessen når lysstråler fra omgivelsene blir tatt inn gjennom pupillen, brutt ned i hornhinnen, går inn i øyet, og blir omgjort til et klart bilde på netthinnen.

Men i ordboka står det også en annen definisjon: “Å vende blikket mot”. Og den tenkte jeg å ta litt for meg i dagens preken. For teksten om den blinde mannen ved Jeriko handler ikke bare om en mann som endelig får mulighet til å oppfatte med øynene. Det handler også om hvordan Jesus vender blikket sitt mot han.

 

I det siste har jeg av forskjellige grunner tenkt litt på hva det vil si å virkelig se noen. Og så har jeg sett på en serie fra NRK som heter “Ikke spør om det”, hvor mennesker i ulik situasjon  - eldre, muslimer, rullestolbrukere osv, svarer på spørsmål fra mennesker som ikke er i denne situasjonen. Veldig kult konsept! Og her er det blant annet en episode med blinde, som har gitt meg noen aha-opplevelser.

Et av spørsmålene disse må svare på er: “Hvordan leser du kroppsspråk?”. Og hva de blinde svarer på det, tenkte jeg å ta med dere inn i nå. Det hele begynner med en eldre mann som sier:  “Ingenting annet enn stemmen”, etterfulgt av en annens:“Kroppsspråk er vanskelig i blinde”. Ei yngre jente hevder: “Jeg går mest etter tonefallet på personen. Da merker du liksom om den er blid eller alvorlig …”.
Dette underbygger en som heter Thomas. Han forteller: “Jeg husker på videregående at jeg ofte spurte folk om hvordan de hadde det, og de sa: “Ja, det går helt fint”, og når folk sier “Ja, det går helt fint”, så høres det ikke ut som det går helt fint, så jeg spurte: “Ja, gjør det egentlig det?”
Da var det flere ganger at folk brøt sammen; “Nei, det gjør ikke det.”
Og etterpå spurte ofte disse menneskene han: “Hvordan vet du det? Hvordan merker du at jeg ikke har det bra?”

Thomas tror at litt av svaret  handler om at vi ofte gjemmer oss litt  bak hvordan vi ser ut - feks bak et smil. Han mener det er lett for oss som kan se å bli lurt av kroppsspråket, når folk tilsynelatende ser ut til å ha det bra. Er du blind, derimot, har du først og fremst stemmen og ordene å forholde deg til, og retter oppmerksomhet mot det - for det er kanskje din måte å se på. Og da er det klart at du legger merke til litt andre ting enn den som også bruker øynene.

Thomas avslutter svaret sitt med å si: “Jeg tror at når vi bruker begrepet “å se noen” , så betyr det mer enn å fysisk se med øynene. Jeg tror mer det handler om en oppmerksomhet rettet mot noen.” Og det synes jeg er så bra sagt!

 

Jesus var skikkelig god på å vende blikket mot folk. Ikke sjelden ga han full oppmerksomhet til enkeltpersoner - blant annet de som av ulike grunner hadde det vanskelig. Mennesker som andre ignorerte, eller snakka stygt om. Mennesker fulle av skam, som hadde gjort ting de angra på. Mennesker som gang på gang hadde prøvd å begynne på nytt, men ikke fikk det til. Ja, og mennesker som hadde gjort noe dumt, men kanskje ikke angra noe særlig. Jesus satte seg ved siden av så mange ulike mennesker. Og på Hans tid kunne det være ganske radikalt.

 
I dagens tekst om den blinde mannen, som andre steder i bibelen blir kalt Bartimeus, kan vi lese hvordan de som satt i nærheten ba han tie, og var strenge mot han. Det handler mest sannsynlig om at det ikke var helt sosialt akseptert at en tigger som han, ropte på en som Jesus. Men det hindra ikke Bartimeus. Som vi kan lese, ropte han bare høyere. For han hadde så inderlig lyst å se.

 

Rang hindra heller ikke Jesus i å komme Bartimeus i møte. Helt ærlig, så tror jeg Jesus var ganske care i forhold til hele rangsystemet. Han dømte ikke etter sosial status, etter hvordan kulturen definerte ulike mennesker. Jesus så hver enkelt utfra Guds perspektiv. Og utfra dette perspektivet var hvert individ et mesterverk, skapt av Hans far. De var alle vesener som prøvde å finne sin mening her i livet, leve livet sånn de syntes det var mest mulig riktig. Vesener som var så ulike, med hver sine bakgrunner, drømmer, utfordringer og strategier. Men også så like på noen felt.

Sjelesørger Grete Yksnøy Martinsen hevder at alle mennesker, fra vi er små, søker svar på tre grunnleggende spørsmål:

1. Er du glad i meg?

2. Vil du leke med meg? (senere i livet kanskje; vil du bruke tid med meg?)

3. Får jeg hjelpe til?

At disse spørsmålene er så viktige for oss sier noe om hvordan vi alle er skapt avhengige av andre mennesker. Og det sier noe om at det å bli sett er avgjørende for at vi skal føle oss viktige. 

Dette var Jesus et forbilde på. Selv når Han gikk med svære folkemengder, skjedde det rett som det var at han bare en liten stund, retta alt sitt fokus på ett enkelt menneske. Virkelig SÅ de. Som den blinde mannen Bartimeus. Og jeg tror ikke det er tilfeldig at Jesus møtte han med akkurat ordene: “Hva vil du jeg skal gjøre for deg?”. Jesus kunne bare gått bort til han, sagt: “Jaså, er du blind, du!? Jeg skal gi deg synet tilbake, jeg!”, og helbreda, for vær du sikker: Han visste at Bartimeus var blind. Men Jesus spurte. Og på den måten ga han den blinde muligheten til selv å definere problemet, - og løsningen. Og ikke minst så ga han en opplevelse av å virkelig bli sett - og hørt. For det er få ting du kan spørre om, som gir mulighet til å se folk på samme måte som akkurat det spørsmålet: “Hva vil du jeg skal gjøre for deg”. Å ta seg tid, og høre hva en annen har på hjertet - det gir tidenes grunnlag for å være der for vedkommende.

 

I bibelen kan man lese bibelvers som: “Fra jeg var et foster, så dine øyne meg“ og “Ja, hvert et hårstrå dere har på hodet er talt”. Slike vers forteller oss at ikke bare Jesus kunne, men også at Gud kan se oss på en måte som ingen andre kan. At detaljer som andre bare kan drømme om å se, hemmelighetene vi prøver å skjule for de rundt oss - de ser Gud. Og for noen kan det kanskje være litt creepy å tenke på, fordi man ikke stoler helt på Gud. Hva vil han med den informasjonen liksom? Men hvis man blir kjent med Gud, tror jeg det vil oppleves som en befrielse. Så digg å ha en man ikke trenger å forklare ting for, liksom. En som bare vet. For Gud misbruker ikke hemmelighetene våre.

 

“Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg”, var Bartimeus sitt svar på spørsmålet som Jesus stilte. Og Jesus viste akkurat det; barmhjertighet. Godhet.

Og sånn ønsker han også å være barmhjertig ovenfor oss. Men midt i en verden hvor det skjer så mye; mye fint - men også ting som er vondt og urettferdig - ting som ikke kommer fra Gud, så kan det være vanskelig for oss å se det. Heldigvis påvirker ikke det Guds tilstedeværelse. Midt i alt, er han en som ser. En som VIRKELIG ser.

 

 

Tilbake