Intervju med tidligere konfirmanter


Mange åttendeklassinger er nå i gang med å tenke på konfirmasjon. Skal man konfirmere seg kristelig, borgerlig, ha bare fest eller ikke noe i det hele tatt? For hvordan er det egentlig å konfirmere seg i Bryn? Møt tidligere års konfirmanter Amalie, Emilie og Fredrik!

Tekst: Solveig Gjesdal
Foto: Bjørnar Evenshaug

Dere var jo konfirmanter i fjor, og konfirmerte dere i Bryn kirke nå i september. Ble konfirmanttida slik som dere hadde tenkt?

Amalie: «Jeg syntes den ble bedre enn forventa».

Emilie: «Ja, for vi gjorde ganske mye sosialt. Det var jo mange møter der vi gjorde forskjellige ting, og da ble vi kjent.»

Amalie: «Og jeg trodde vi bare skulle sitte og høre på noe og lese i bibelen. Jeg ble ganske positivt overraska, spesielt når jeg var på leiren. Det var mye annet vi fikk lov til å gjøre, og lederne putta læring også med noe morsomt.

Fredrik: «Det var som om du venter på å komme i bursdag og forventer å få en liten kakesmule, men så er det en gigantisk

kake som du liksom alltid har ønsket deg. Jeg trodde vi skulle sitte å høre på dere prate om hvorfor Gud er så utrolig viktig – hele tiden, og det tror jeg er litt av grunnen til at mange ikke tar kristelig konfirmasjon. Og kanskje også det at det å være kristen er litt teit.»

Amalie: «Og at folk tror det er ganske gammeldags. Eller at man har glemt hva det egentlig handler om. Jeg fikk jo lære veldig mye mer, litt om både meg selv og om andre. Folk tror at man bare lærer det man gjør i krle-timen, og det er jo ikke sant i det hele tatt. Vi lærte ikke bare om hva som er rett og galt, vi lærte også at det er lov å tenke. Og jeg tror at folk har glemt at kristendommen ikke bare er fakta som folk tror på, men det er så mye mer som folk kan få hjelp av eller søke tilflukt i.»

 

Jeg tror at mange ikke vet hva leir er for noe. Kan dere forklare litt?

Fredrik: «Mange tror jo det at man stikker i en kirke og overnatter. Og der blir du, og hører på ting om Jesus og at alt annet av religion er feil. Det var det jeg trodde leir var. Men så fant jeg jo ut at leir var mer samhold. Ikke bare ‘nå skal vi lære bibelvers 24 i 2. mosebok’. Vi bada, vi hadde det gøy, vi spilte volleyball og hadde det helt supert. Vi lærte litt om hva folk tror på og kanskje det du selv tror på. Du åpner kanskje en ny del av deg selv, og får åpna det på en annen måte»

Emilie: «Jeg visste heller ikke helt hvordan det var, jeg trodde som Fredrik at det var mye teori, men det var ikke bare det. Vi hadde forskjellige leker, og vi ble delt opp i grupper hvor vi kunne bli bedre kjent og der hadde vi ledere som skulle veilede gruppen. Vi hadde også kveldsavslutninger hvor vi også lærte om Gud og sånt, men det var også et sted man kunne slappe av og la tankene komme inn. Jeg synes leir var en veldig fin opplevelse å ta med seg videre.»

Amalie: «Det jeg følte var førstepri på leiren var at alle skulle ha det bra og at alle skulle ha det gøy. Og det med at vi skulle lære om kristendommen, vi gjorde jo også det, men vi satt ikke inne hele dagen og leste bibelvers og sånneting. Og disse kveldsavslutningene, de likte jeg. Jeg kjente meg igjen i mye av det lederne sa. Og da følte jeg meg mindre alene. Jeg tror folk har undervurdert litt hva det betyr å være med på en sånn leir.

Hva tror dere at dere kommer dere til å huske fra konfirmanttida om femti år? 

Emilie: «Alle menneskene egentlig.»

Amalie: «Vi har jo lært ganske mye også. Og som Emilie sier, så har vi møtt mange folk som er fine å ha med seg i framtiden.»

Tilbake