Helgetanker 2 søndag i advent 2020


Det er 2. søndag i advent og kirken er koronastengt! Siden vi ikke kan invitere til gudstjeneste skal vi ha "åpen kirke" i morgen med mulighet for lystenning, stillhet og ettertanke. Før vi åpner kirken kl. 12:00 skal vi ha en dåpsgudstjeneste i kirken hvor bare familien og fadderne skal være tilstede. Jeg tror det blir fint! Jeg skal si noen ord til dem i morgen om troen og håpet som adventstiden, Kristus og dåpen bringer til oss. Det vil jeg dele med dere også denne helgen. Så her er noen tanker dere kan ta med dere:
 
Det står skrevet i evangeliet etter Markus:
De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. Mark 10,13-16

PREKEN
Jesus gjør ofte det motsatte av hva mange ville gjort. Disiplene hadde vokst opp og levde i et miljø der barn ikke skulle bry de voksne. Barn skulle ikke syns. De måtte vente til slutt ved matfatet og de stod langt nede på rangstigen.
Jesus stod opp mot dette, han satte barnet frem som et eksempel for alle, barnet er ekspert på å ta imot Guds rike, sier han. De hengir seg til det, de tar imot uten å protestere, uten stille spørsmål og tvile slik vi voksne som ofte blir stive og stae og redde gjør. Barnet bryr seg ikke om hva endre tenker, eller sikrer seg, de tar imot i tillit.
Jeg tror vi gjør dette med troen, altfor vanskelig noen ganger. Det er noe av det Jesus ville vise oss den gangen da han satte et lite barn mitt i blant dem og sa:
«La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
Troen er ingen intellektuell prestasjon, troen er at vi åpner oss for Guds kjærlighet og hengir oss til den, slik et barn hengir seg til sine foreldre.
Da Jesus kom til verden, kom han som et barn. Gjennom det viste han oss barnas verdi og at det er gjennom det enkle, det barnslige, gjennom å gi tillit, gi kjærlighet og ta imot kjærlighet at livet blir godt og at det er noe av det han mener med frelse. Frelsen gis her og nå, det starter her i livet.
Gud er kjærlighet!
Gud åpner sin hånd mot oss, han stryker oss over kinnet og sier: Du er elsket, du er ønsket og satt fri! Fri til å håpe, til å tro og til å elske og leve!

Amen

Tilbake