Preken i Bryn kirke 23. sept. 2018

23.09.2018

18. Søndag etter trefoldighet Mat 8, 5-13

 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.»  Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»  Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.  For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»  Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.  Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.  Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»  Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.

Matt 8,5-13

Preken 18. søndag etter trefoldighet.

Jeg har selvfølgelig et brennende ønske om at dere skal lytte til hva jeg har å si, men det er ingen selvfølge har jeg skjønt. Det er jo høsten nå og for mange er det ensbetydende med høstjakt. Jeg hørte følgende historie:

Det var i ei lita bygd. Det var tid for elgjakt. Lensmann, legen og presten stilte med sitt eget jaktlag dette året. Med kvote på ett dyr, rustet de seg til jakt og dro ut i skogen. Noen timer senere hørtes det skudd, og der lå elgen. Så ble det en diskusjon om hvem som traff og altså felte elgen. Da de ikke ble enige, tilkalte de en erfaren jeger, en som presten også kjente som en som av og til kom innom på gudstjenestene. Den erfarne jegeren og kirkegjengeren løftet på elgens hode før han med klar og tydelig overbevisning kunngjorde hvem som hadde truffet. Jo, det var presten som traff, for kula hadde gått inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre øret.

Vel hva er det helst ikke bør gå inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre i dag?

 

Da Lotte, Vilda, Knut Ingemar, Liv Marie og Peder ble døpt for noen minutter siden lød ordene:

 

I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Hva er kristen tro? Hva skal man egentlig meg den? For meg er kristen tro av avgjørende betydning, den er som lufta jeg puster ut og inn i hvert åndedrag. Det handler ikke om fromhet, eller om religiøsitet eller å gå rundt å tro man er bedre og annerledes enn andre.

 

Men det er at vi tror at det finnes noe i tilværelsen utover det vi ser, hører og kan kontrollere. Dette noe er en Gud som har åpenbart seg for mennesker på forskjellig vis ned gjennom historien og som også er der for oss.

 

Vi vet at livet ikke er en enkel sak. Det finnes ingen quickfix, vi kan ikke kjøpe oss ut, arbeide oss ut eller bevilge oss ut av livets mørke sider og eksistensielle problemer.

For disse dåpsbarna, for dere foreldre, for alle oss som er her i dette rommet i dag gjelder den samme livets lov og den handler om at livet har flere sider, lyse sider og mørke sider. Det ene handler om mestring, glede, begeistring og seier over alt som kan gjøre livet vanskelig. Den andre siden er at alle rammes av vanskeligheter som sykdom, ulykker, smerter osv, tilslutt død som vi ikke har kontroll over.

 

Jeg tegner deg med korsets tegn…. Til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne…..

 

Korset som vi tegner den som blir døpt med, er symbolet for lidelsen, symbolet for smerte og offer. Det er også symbolet for at Gud tar våre smerter og bærer dem for oss slik at vi skal nå frem til Guds Herlighet.

 

Korset er også symbolet for tilhørighet, horisontale linjen er vår alles tilhørighet i verden. Den vertikale linjen er vår alles tilhørighet hos Gud.

Derfor liker jeg å korse meg. Liker å korse andre, liker å gjøre korsets tegn.

 

Tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Oppstandelsen er symbolet for nåden, for fremtidshåpet som trosser alt mørke og gir håp til og lys til livets aller mørkeste stunder.

Fordi han har stått opp skal også vi stå opp.

 

Denne tjenestegutten til offiseren fra Kapernaum er et tegn, en fortelling som minner oss om Herrens makt over liv og død. Vi skal ikke miste håpet.

Vi skal stå opp i evigheten engang hos Gud i hans herlighet.

Det evige håpet er en ting, men en annen ting er livet her og nå. Overvinnelse over ødeleggelseskreftene her i livet. Det å reise seg å gå videre etter et nederlag, det å motta tilgivelse og oppreisning.

Oppstandelsen er livets seier over døden. Hvis dere legger merke til det så kommer lidelsen før oppstandelsen, lidelsen kommer før gjenopprettelsen og utfrielsen.

Jeg stilte innledningsvis et retorisk spørsmål, hva er egentlig kristen tro. For meg er den en åpen dør inn til det hellige i tilværelsen. Den er det beste språket for de dypere og utilgjengelige sidene ved tilværelsen.

Et språk kan ikke fortelle oss alt, men det kan være med og gi oss retning, gi oss tilgang til det guddommelige.

Jeg sier ikke at oppstandelsen ikke har skjedd, at fortellingen om offiseren fra Kapernaum og tjenestegutten hans ikke har skjedd, tvert imot, men disse fortellingene er ment til våre hjerter for at vi skal ha håp, for at vi skal finne trøst og vite i våre hjerter at vi hører til hos Gud og at han holder sin hånd over oss.

 

Lykke til med høstjakta, hvis du skal delta i den!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var er og blir en sann Gud fra evighet til evighet Amen. +