Preken 2. søndag i Fasten

12.03.2017

Preken holdt i Bryn kirke 2 søndag i Fasten.

12. Mars

Stien Bjarne Westnes

Preken 2 søndag i fasten 2017

Preken:

Man får en slags kløe noen ganger når man leser bibelen.

I dag klør det veldig noen steder i denne teksten. Jeg fikk lyst til å bytte den ut. Jeg snakket med en kollega, han sa at han var glad han skulle ha familiegudstjeneste og dermed følte seg fri til å snakke om en annen tekst i dag. Kanskje jeg burde gjort det jeg også….. Vi som har fest i kirken i dag, dåp, festpyntede mennesker, så blir vi forstyrret av denne ubehagelige teksten.

Dere skjønner hva jeg mener?

Det jeg mener er at disiplene er ufine mot denne kvinnen som kommer til Jesus.

Jeg opplever når jeg leser teksten at Jesus ikke er ordentlig klar. Han går inn på disiplenes premisser så å si! De oppfører seg dårlig. Hva sier de? Jo de sier: Bli kvitt henne! Hun roper etter oss!

Jesus svarer henne ikke, han er taus. Burde han ikke med en gang sagt. Stopp ikke snakk stygt om henne, ikke vis henne bort! Men nei. Han forblir taus. Men det er tydelig at han har en kommunikasjon med henne som vi ikke hører om i teksten. Det er er et eller annet ved denne kvinnen som får disiplene til å ønske henne langt bort. Det er ikke noe å  spekulere i hva det er.

Men det som skjer er jo at Jesus ikke avviser henne. Hun kommer og kaster seg ned for ham. Men for meg høres det ikke bra ut når Jesus sier: ”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi dett il hundene”.

Mener han at denne kvinnen er en hund, liksom?

Kanskje hun ber som en hund, kanskje hun hadde hundeøyne når hun bad? Men at Jesus skulle si noe sånt!

Kvinnen ydmyker seg fullstendig. Hun sier, det er sant Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres. Kanskje det var en slags inneforstått humor mellom kvinnen og Jesus? …Du oppfører deg jo som en hund!

Hun legger seg så  fullstendig flat som det er mulig. .

Når jeg leser teksten er den første følelsen som kommer at dette var vanskelig å forstå. Jeg pleier stort sett alltid å like stilen til Jesus. Han er jo alltid uovertruffen, klok, kjærlig, hjelpsom, selvoppofrende, god tvers igjennom.

Vi er jo vant til visdomsord fra Jesus. Han er den som står opp for de svake! Som gir menneskene evig liv!

Så sammenligner han plutselig denne kvinnen med hundene. Det er frustrerende.

Jeg tror denne ordbruken hadde med situasjonen å gjøre. Men kanskje hadde det også noe med måten Jesus tenkte på, at han først skulle gi alt til Jødene som var de som i utgangspunktet hadde fått løftet og var Abrahams ætt. , De skulle få det først og deretter skulle gå videre ut til hele verden fra Jødene.

Det er kanskje et bilde på at hvis du gir noen en vakker gave som ikke forstår dybden, forstår sammenhengen. Noen som bare er interessert i å omsette den i penger for grådighetens skyld. Det som Jesus kom for å gjøre handler jo ikke først og fremst om helbredelse, men om at han vil at menneskene skal ha et nytt og annerledes forhold til Gud og et nytt liv. Vi ser jo gang på gang at han helbreder folk, ja, men det er ikke det som er poenget. Poenget er han ønsker å forandre deres tro, han ønsker å skape noe nytt i hjertene.

Alle de tre tekstene i dag handler om prøvelser. Fader Jakob som vi hører om fra fortellingen i 1 Mos. 34. møter en mann om natten som han kjemper med. Det viser seg at denne mannen er Gud. Gud ber ham om å slippe han, men Jakob sier Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg. Gud sier, fra nå skal du ikke lenger hete Jakob, men Israel, som betyr Den som kjemper med Herren.  I fortsettelsen hører vi at Gud velsigner ham. Det vi må vite er at Velsignelsen er ikke bare ord. Den er noe mye mer, noe mye mer enn vi forstår, det er noe utrolig bra, noe som Jakob vet er mer verd enn alt annet. Guds velsignelse er noe stort, noe man kan bygge et liv på!

Velsignelsen Jakob fikk har fulgt hans folk siden da. Den følger alle som hører Herren til. Den følger alle som er døpte og som tror.

I den andre teksten ble vi minnet om viktigheten av prøvelser i livet. Uten prøvelser ingen vekst.

Det er gjennom å kjempe, gjennom å tro at veksten kommer, at velsignelsen gror. Denne kvinnen blåste i konvensjoner, samfunnet skiller mellom mennesker og klasseskiller. Hun blåste i det uhørte ved at hun som kvinne i det samfunnet som var den gang, i offentlige rom oppførte seg slik hun gjorde.

Hun ropte!

Hun kjempet!.

Hun gikk rett til Jesus.

Han så henne. Jesus lot seg forandre i måte med henne. Han gav henne. Han endret mening og gjorde kvinnens datter frisk!

Denne kvinnen er som mange av de kvinner som lever i dag. Kvinner på flukt med sine barn gjennom ørkenen etter mat og trygghet, Kvinner som er undertrykt, kvinner som kjemper, kvinner som sitter på gatene og tigger, kvinner som sitter utenfor kirkedørene og tigger.

Mange tenker når de møter dem: Hvorfor er du her? Bli kvitt dem! De er som hunder med sine bedende blikk, de er ubehagelige.

Hva skal vi gjøre med alle disse som sliter, alle disse som kommer og ber om mat, ber om husly, ber om varme? Hva skal vi gjøre? Jesus stanset, han hørte, han gav av det han hadde.

Kristentro handler ofte om etiske spørsmål som går rett inn vår hverdag, vår virkelighet. Det er jo det at som enkeltpersoner kan vi selvsagt ikke løse de store krisene i verden, det må også få løsninger på politiske og samfunnsmessige nivåer. Der kommer våre valg av ledere og politikere inn. Hvordan skal vi stemme, hvordan kan vi legge til rette for løsninger.

Så denne teksten har flere dimensjoner. Den handler om våre holdninger på det politiske og offentlige plan. Men det handler også om vår tro, om våre muligheter. Vi må forstå at hvis vi ønsker at liv skal endres til det bedre så skjer det ved tro og handling. Denne kvinnen har så stor tro at hun går over alle grenser for å nå det hun søker etter. Jeg tror ikke det handler om en blind tro.  Hun hadde ikke en fanatisk tro. Hun hadde en tro som fikk henne over de grenser som hindret henne å nå frem til Gud med livet sitt slik det var blitt akkurat da.

Det skjedde mod disiplenes vilje, de forsøkte å stoppe henne. Men tross alt, hun ble tatt imot, datteren ble frisk.

Man kunne si masse om dette, men jeg tror vi lar det stå der.

Konklusjon kan være: Kjemp for livet, kjemp for troen!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd.