Preken Bryn og Lommedalen kirker 2. søndag i advent

21.02.2016


Herrens nådige innbydelse 
55Kom, alle tørste, kom til vannet!
          Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
          Kom, kjøp korn uten penger,
          vin og melk uten betaling!
          
   
  2 Hvorfor bruke penger
          på det som ikke er brød,
          og arbeid på det som ikke metter?
          Hør nå på meg,
          så skal dere få spise det som godt er,
          og fryde dere over fete retter.
          
   
  3 Vend øret hit og kom til meg,
          hør, så skal dere leve!
          Jeg vil slutte en evig pakt med dere,
          min godhet mot David står fast.
          
   
  4 Se, til vitne for folkene satte jeg ham,
          til fyrste og hersker over folkene.
          
   
  5 Se, et folkeslag du ikke kjenner,
          skal du kalle på,
          et folkeslag som ikke kjenner deg,
          skal løpe mot deg
          for Herren din Guds skyld,
          Israels Hellige, som gjør deg herlig.
 
Søk Herren mens han er å finne 
     6 Søk Herren mens han er å finne,
          kall på ham når han er nær!
          

PREKEN: 

Bønn:

Herre du ser oss og kjenner våre tanker. Vær hos oss og gjør oss åpne for det du vil gjøre klarere for oss når vi nå deler ditt ord her i ditt hus.

 

Folket er deportert, Jerusalem har falt, alt ligger i grus og de er bortført til Babylon som slaver. De er nede i en historisk bølgedal. Langt fra hjemmet, langt fra verdighet, mentalt så langt fra fedrelandet som mulig er. Mer enn noen gang er hjemlandet blitt viktig for dem der de sitter i utlendighet.

Det er jo slik for mange at bevisstheten om hjemlandet, om verdiene man har derfra, om identiteten man har derfra, stiger jo lenger man er hjemmefra.

Her ved Babylons rennende elver hadde de blitt undertrykt av et herrefolk gjennom lange tider. Hjertene deres skrek av hjemlengsel. Smerten var ikke noe de bare opplevde på kroppen, den satt også innvendig.

Men den senere tiden hadde en profet av deres eget folk begynt å tale til dem, trøstende ord, gode ord, ord fra Gud om håp og fremtid.

 

Det er mange av oss som antakelig ikke kan forstå den fulle dybden i dette.

Man må kanskje ha vært slave.

Man må kanskje ha vært flyktning.

Man må kanskje ha kjent krigen på kroppen.

 

Det er da man ser annerledes på slike ord om håp, om fritt å kunne drikke seg utørst, om å kunne gå til bords med mennesker man setter pris på. Ord om gratis å få alt det de fleste her i vårt samfunn har.

 

Det er noe ved denne teksten når den leses inn i vår setting--- så faller ordene liksom litt avmektige til jorden. Vi har jo så mye vann vi trenger, vi kan jo sette oss til bords når vi måtte ønske. De aller fleste av oss har jo alle disse tingene som denne teksten drømmer om.

Vårt problem er kanskje heller at vi er i ferd med å ta vannet som en selvfølge, ta maten som en selvfølge, ta friheten som en selvfølge, ta rettighetene som en selvfølge, ta medbestemmelse og demokrati som en selvfølge.

 

Sannelig har vi gjennom noen generasjoner nå også fått høre evangeliet om nåde så mange ganger og på så mange måter at vi har begynt ta det som en selvfølge også.

Folk vasser i goder og kjeder seg over det. Kristne menigheter vasser i evangelisk forkynnelse og har begynt å kjenne seg lei, de kjeder seg. Prøver å finne på noe annet, noe mer morsomt.

Folk i vårt land trenger ikke Gud for vi har alt.

Vi trenger å spørre oss om ikke vårt problem er at mange av oss tar tingene forgitt!

Vi trenger å spørre oss om ikke mange av oss er blitt så store i oss selv, så fulle av oss selv og vårt eget at vi ikke lenger har plass til Gud i våre liv.

 

 

 I stedet har folk gitt seg til å ironisere og latterliggjøre det hellige.

 

Mange er faktisk i utlendighet uten å forstå det.

 

-------------------------------------------

De hadde ingenting, så kommer det en og lover dem alt nytt, de skal få det, alt gratis, alt uten penger.

 

Jo for disse som hørte disse ordene første gangen, var det som en lise, var det som et håp som steg ut av mørket. Vi må forstå at de ikke følte seg forlatt bare av mennesker, men også av Gud. Profeten åpnet opp igjen døren slik at de kunne få komme inn igjen i samfunn med Gud, han som de hadde forlatt, men som de dypt i sine hjerter visste betød så utrolig mye for dem.

 

De visste at det er sammenheng mellom det å ha funnet nåde hos Herren og det at de skulle få komme hjem. Hjem til hjemlandet. Når vi da sier hjemlandet så menes det noe mye dypere, noe mye mer enn bare et geografisk begrep. Det handler å m å være der Gud har ment at vi skulle være, det handler om å være den v er ment til å være.  

 

Tekstens første ord er: Kom alle tørste, kom til vannet!

Vi kunne snakke om måltidet også i dag, om nattverden om fellesskapet rundt Herrens bord. Men vi har hatt dåp i dag!

Vann er et viktig bibelsk symbol for overlevelse, liv og håp.

På bibelens første blader møter vi ordene om vannet, da er det slik at det fruktbare landet stiger opp av vannet.

Vi møter vannet mange ganger i det bibelske fortellingsstoffet og i det bibelske billedspråket.

Han åpnet vannet for dem den gangen de flyktet fra slaveriet i Egypt. De gikk gjennom havet og gjennom vannet og opp igjen på andre siden til frihet, til vandring, til håp om noen mer.

Senere gikk de over Jordan elven og inn i det lovede landet.

Det utvikler seg.

Vannet får etter hvert en dyp symbolsk betydning.

Vann er liv, vann er grunnlaget for vekst,

Vann er det som kan slukke tørsten. Ikke bare i fysisk men også åndelig talt.

Vann er viktig for renselse.

Vi hører om vannet i dåpen som er den hellige handlingen som markerer at vi tilhører det kristne fellesskapet, tilhører Jesus og eier det evige livet.

Vi hører om kvinnen ved brønnen hvor Jesus snakker om livets vann som blir til en kilde som veller over av liv i den som drikker det. Og han sier om seg selv at han er livets vann.

Vi hører om vannet i forbindelse med livets elv med livets vann som rennet gjennom den nye Jerusalem.

 

Vannet er symbolet på det som kan slukke vår indre tørst. Vår åndelige tørst..

Det er fastetid:

 

Gud er hellig og hel, og han gjør hellig og han gjør hel, den som vender seg til han

Det er det Jesus har kommet for å gjøre.

 

Bryn menighet har et kall til å være en matstasjon for åndelig vann åndelig mat Vi har kall til å vise vei til ham som kom og gav alt for oss.

Vi har kall til å vise barna våre og de unge hva som er veien til de gamle kilder der de kan hente livskraft og Gudstro.

 

De er kanskje nærmere sannheten de som sier at det gode livet faktisk like gjerne å finne når vi avstår fra noe av den overflod som vi så lett i vårt velferdssamfunn har tilgang på.

Faste handler jo om å avstå fra noe for å kunne få noe annet.

Fastetiden er en mulighet for oss til å avstå fra noe av den materielle delen av livet og åpne mer for den åndelige.

 

For Jesus handlet det om begynnelsen på veien mot korset. Han forsaket alt for å kunne gi oss alt vi hadde mistet. For oss handler det om å ta i mot det han gav.

 

2 Hvorfor bruke penger
         

 på det som ikke er brød,
       

og arbeid på det som ikke metter?
        

Hør nå på meg,
       

så skal dere få spise det som godt er,
       

og fryde dere over fete retter.

 

Sa profeten til folket og snakket ikke da bare om fysisk vann og mat, men om det åndelige vann og den åndelige mat.

 

Ære Være Faderen og sønnen og den Hellige Ånd som var er og blir en sann Gud fra evighet til evighet, amen!