Preken 2. søndag i treenighetstiden - Eike Ziller-Off

07.06.2015

Om å være velsignet av Gud

Preken 23.søndag i treenighetstiden

Prekentekst:

Gud være oss nådig og velsigne oss,
Gud la sitt ansikt lyse for oss!
Da skal din vei bli kjent på jorden,
din frelse blant alle folkeslag.
Folkene skal prise deg, Gud,
alle folk skal prise deg!
La folkeslag glede seg og juble,
for du dømmer folkene med rettferd
 leder folkeslagene på jorden.
Folkene skal prise deg, Gud,
alle folk skal prise deg!            Salme 67,2-6

ML:Det står skrevet i Paulus brev til Galaterne i det 3 kapittel:
Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.                                                         Gal 3,23-29
Alle reiser seg.
Dagens evangelieteksten for i dag er hentet fra evangelisten Johannes i det 3.kapittel:
De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.                                                     Joh 3,26-30

Preken:
Velsignelse
I dag vil jeg si noe om velsignelse.
I kirken snakker vi mye om livet, seinest i går, da jeg forrettet en vigsel i går så ble ordet livet brukt mange ganger.
Vi er skapt til å leve og til å være for og med hverandre.

Andre ganger snakker vi om livet, om det evige livet, om det jordiske livet eller om synd og død. Det henger sammen alt sammen. Men mest av alt håper jeg at vi som forkynnere klarer å snakke om livet som det det er, nemlig som en velsignelse.

Vi er alle velsignet, for vi er til. Vi er skapt av Gud, som unike kreaturer. Ikke et menneske på jorda er likt et annet. Ingenting av det vi er, er helt likt noen andre.

Hver og en av oss har en gang vært en tanke, et ord hos Gud. I begynnelsen var ordet står det i Johannes evangeliet. Ordet var hos Gud, og ordet var Gud.
Vi er skapt av ord, Gud talte, mennesker ble til. Og vi ble velsignet. Velsignet til å befolke jorden og legge den under oss. Men hva betyr det egentlig å være velsignet?

Den som er velsignet er heldig.
For det å være velsignet betyr at det er noen som passer på deg.

Å være velsignet med det ene og det andre av materielle goder har lite med velsignelsen mennesker får fra Gud. Guds velsignelse dreier seg ikke om at vi tjener en masse mer penger enn det vi ville gjort uten denne, ei heller at vi er mer lykkelige og heldige i lykkespill og lotteri. Vi er heller ikke friskere eller sunnere enn de som ikke har oppdaget sin velsignelse.

Men når du nå vet at nettopp du er velsignet, så gjør det i seg selv at virkeligheten som du kom inn i kirken med i dag, ikke er den samme som den som du går ut med. For Guds velsignelse er over deg!

Det å være velsignet av Gud er å få hvile, i at du ikke trenger å gjøre noe for å nå et bestemt mål, at du ikke har krav på deg for hvordan du skal være, hvilke klær du har på deg, eller hvilken bil du kjører eller hvilke jobber du bør ha for å være kul.

Det å være velsignet av Gud er å kunne bruke språket vårt til å be hverandre om unnskyldning når vi har gjort noe galt, og oppleve at det er godt for oss å forsone oss med hverandre.

Det å være velsignet av Gud er å vite at du er skapt av Gud som et fantastisk menneske med muligheter ingen andre har.
Det å være velsignet av Gud er også å få lov til å komme tilbake til Gud etter tunge opplevelser i livet og bli tatt imot som den ene sauen som ble borte og ble funnet igjen.

Prekenteksten for i dag, den er hentet fra det gamle testamente og fra salmenes bok, det er en bønn. En bønn til Gud og velsignelse og det som skjer når velsignelsen inntreffer. Da skal din vei bli kjent på jorden, din frelse blant alle folkeslag.
Og akkurat det siste er kanskje hovedgrunnen for alt. For når mennesker hater, når de dreper hverandre og når man ikke skjønner at det å le av og det å drepe er vidt forskjellige ting så skorter det på forståelsen av hva det betyr å velsigne hverandre.
Ekstremisme i mange former er vanskelig å forklare. Jeg skal ikke gjøre et forsøk på det her, men jeg vil si en ting: og det er at INGEN har rett til å drepe et annet menneske av noen som helst grunn. Men hva skal man møte de som intenst hater deg med? Hjelper Gud virkelig?

Jeg tror det er vanskelig å gi et entydig svar, men jeg velger å tro på det gode i mennesket Og så hjelper det meg å vite at min tro ikke er fullstendig, den er full av gamle bilder og fortellinger som for lengst ikke fungerer lengre, og som bruker et språk noen og enhver saktens kan gremmes over. Men det er der, som et teppe i alle regnbuens farger, tar man ut kun en farge fra regnbuen vil noen fort se at det er en vesentlig del som mangler. Og nettopp det er det godt å snakke om med mennesker som er fastlåst i sine religiøse forestillinger, ofte fra en annen tid. At ting er skrevet i en annen tid, til andre steder og til situasjoner vi ikke kjenner til. Vårt samfunn har utviklet seg, vi trenger å tolke skriften på nytt, hver for oss. Ingen har rett til å utelukke en farge fra himmelens regnbue.  Vi hører alle til og har alle en plass ved bordet.

Vår velsignelse fra Gud står ved lag, uansett, men vi må også gi den videre. For velsignelsen stopper opp hvis ingen vet om den. Det er den største grunnen til at vi som en kristen menighet søndag etter søndag bærer nye barn til dåpen og velsigner dem, som vi gjorde med Nora og Nora Marie i dag. For når vi velsigner andre videre med den velsignelsen vi selv fikk den dagen vi ble båret til dåpen så forkynner vi videre det viktigste i ethvert menneskes liv, nemlig at vi er skapt av Gud til å være mennesker, som i ytterste konsekvens er sosiale og avhengige av hverandre velsignelse for å leve.

Gud være oss nådig og velsigne oss,
Gud la sitt ansikt lyse for oss!
Da skal din vei bli kjent på jorden,
din frelse blant alle folkeslag.
Folkene skal prise deg, Gud,
alle folk skal prise deg!
La folkeslag glede seg og juble,
for du dømmer folkene med rettferd
 leder folkeslagene på jorden.
Folkene skal prise deg, Gud,
alle folk skal prise deg!            Salme 67,2-6

Ære være faderen og sønnen og den hellige Ånd. Som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. AMEN